Stressrelatert sykefravær og psykiske lidelser øker dramatisk for tiden. Dette reduserer effektiviteten og inntjeningen for en rekke virksomheter.
Mange ledere erfarer at deres ansatte blir stadig mer sensitive og skjøre.
Ledere kan spille en avgjørende rolle for å påvirke den psykiske (og den fysiske) helsen til de ansatte. Det finnes enkle og effektive metoder for å motvirke psykisk relatert sykefravær på.
Gjennom tidlig å fange opp ansattes symptomer, kan en leder spare mye tid og ressurser både for deg selv, sine ansatte og for virksomheten. Å se symptomene og reagere på disse er noe enhver leder kan lære seg. Tenk hva det vil bety å forbedre den enkeltes livskvalitet gjennom god ledelse?
Se etter signaler på stress og nedstemthet:
Det er flere varianter av stress som kan utvikle seg til psykiske lidelser og resultere i sykefravær.
De som lettest blir utbrent er de som overpresterer. De yter maksimalt for å innfri egne og andres forventninger. Mange kjenner på følelsen av å ikke strekke til. De nekter å akseptere signaler om helserisiko og står på til «tanken er tom». De opplever å både trives og lykkes i jobben inntil det smeller.
Andre blir utslitte eller utmattet etter å ha blitt rammet av en eller flere kriser i livet som skilsmisse, overgrep, dødsfall, egen eller andres sykdom og andre ufrivillige endringer i livssituasjonen. Over tid blir bekymringer, frykt/angst, forakt, sorg eller sinne så tunge å bære at man blir deprimert og ikke orker mer.
Det er viktig for ledere å kjenne til og kjenne igjen viktige symptomer.
Her er noen faresignaler som kan være verdt å utforske nærmere.
Hvis medarbeideren:
- fremstår nedstemt
- er mer innesluttet og trekker seg mer unna enn tidligere
- virker trøtt og sliten
- er mer aggressiv og lett å provosere
- er usikker både faglig og sosialt
- fremstår ubalansert og ustabil (i energinivå og ytelse)
- glemmer mer enn før
- er ufokusert og har konsentrasjonsproblemer
- stadig kommer for sent og uforberedt til møter
- har problem med å overholde tidsfrister
- presterer dårligere enn tidligere
- har endret arbeidsmønster med kortere eller lengre arbeidsdager, og/eller flekser mere enn tidligere
Hvis flere av signalene ovenfor er til stede kan det være på tide for lederen å reagere. Ofte kan en samtale om medarbeiderens trivsel og opplevelse av hverdagen danne gode forutsetninger for å forbedre situasjonen. Misforståelser kan være årsaken til dramatiske endringer i attityde og adferd. En samtale kan da være forløsende.
Her er 5 konkrete tips til ledere som vil forebygge sykefravær hos sine ansatte.
1 – Responder umiddelbart.
Alt for mange medarbeidere kan fortelle at de gjentatte ganger har antydet for sin leder at de trenger hjelp for å unngå psykisk ubalanse, uten at noe har skjedd. Ledere må ta slike initiativ på alvor og respondere raskt for å unngå negative utfall av situasjonen. Å tenke «det løser seg» er en svært dårlig strategi. Det løser seg ikke. Det må faktisk løses av noen, nemlig av lederen. Å sette seg ned i ro og mak med den det gjelder og snakke igjennom situasjonen for å så å lage en handlingsplan er nødvendig. Kanskje ressurser fra personalavdelingen eller eksterne spesialister også kan bidra.
2 – Tilpass lederskapet.
De ansatte er forskjellige og har behov for forskjellig arbeidsstruktur og derav forskjellig lederskap. Livssituasjon med oppfølging av barn og øvrig familie, egen trening og andre aktiviteter utenfor jobben kan påvirke folks arbeidsinnsats. Stemplingsklokka og rigid 8 – 16 arbeidstid har gått av moten. Fleksibilitet med hybridkontor og fleksitid er innarbeidet i mange virksomheter. Å bli kjent med hver enkelt medarbeider og deres livssituasjon er viktig. For deretter å snakke med gruppen om hvordan de best kan samarbeide utfra hverandres livssituasjon og kapasitet.
God ledelse er å støtte alle i gruppen på deres premisser.
Jeg vil her nevne noe viktig om ledelse som jeg har belyst tidligere: «Enhver vellykket leder er tydelig, rettferdig og fremtidsrettet.» Dette holder ikke tenker du kanskje? Nei, det gjør det ikke. Men de må være med alle 3 hvis du skal lykkes som leder.
3 – By på seg selv.
Ofte er det nyttig å bruke seg selv som eksempel når man snakker om stress og balanse i livet. En god leder ses på som forbilde. Spesielt for de som yter mest og bærer stort ansvar. Å fortelle om egne suksesser og fiaskoer, hvordan de oppsto og hvordan de påvirket fremtiden, er svært nyttig deling.
Ved å fremstå som et godt medmenneske skapes forutsetninger for god dialog og godt samarbeid.
4 – Bruk sportsmetaforen.
Å tiltale de ansatte som presterende eliteidrettsutøvere kan fort booste følelsen av å være betydningsfull. Når man får tildelt en definert viktig oppgave føler man seg kompetent og øker lysten til å lykkes med oppgaven. «Jeg er spesiell, flink og verdifull» er en følelse som tilfredsstiller ønsket om anerkjennelse. Dette gir stolthet og engasjement. En god leder benytter dessuten muligheten til å uttype når det er på tide å bidra ekstra og når det er hensiktsmessig å slå litt ned på tempoet. Full rulle hele veien kan medføre dramatiske feil underveis. Både ris og ros bør være velfortjent når de gis.
5 – Empatisk ledelse.
En medarbeider som gjennomgår en vanskelig periode har ofte behov av anerkjennelse fra sine omgivelser. En leder som bryr seg, ser, bekrefter og verdsetter sin medarbeider kan være utslagsgivende og være til stor hjelp i en vanskelig periode. En ekstra samtale for å finne god avlasting kan være utslagsgivende. Å bare lytte til og gi aksept, uten å bebreide, kan være
Det er ikke sikkert at sykefravær er løsningen. For en person i krise kan jobb være et bedre sted enn hjemme for å unngå depresjon. Snakk om det.
«Delt sorg er halv sorg og delt glede er dobbel glede».
Til slutt vil jeg sitere en av Bjørn Eidsvåg fabelaktige sangtekster:
«Se meg, hør meg.
Kom inn til meg og rør meg – kjære hør meg.
Det er en «meg» her inne – som famler rundt i blinde.
Trå forsiktig inn og led meg, trøst meg, gled meg –
men fremfor alt: se meg».
Lykke til.
Jeg hjelper dere gjerne.
