Har du noen gang gjort noe som krever bare deler av din oppmerksomhet og oppdaget at tankene flyr av sted, tilsynelatende ukontrollert? Selv opplever jeg ofte når jeg leser, ser en film eller hører på musikk at jeg plutselig blir observant på noe helt annet.
Har du noen gang lest en bok på et tog, løftet blikket og tittet ut av vinduet for å bli bergtatt av vakker natur?
Einstein brukte begrepet «å la ting trille inn i bevisstheten». Han sa videre «en av de største utfordringene vi mennesker står ovenfor er å bestemme oss for om vi synes universet er et vennlig eller uvennlig sted».
Hans funderinger om dette hadde dype forankringer i følgene av vår generelle oppfatning . Det er nå engang slik at hvis vi ser på universet som et uvennlig sted så vil vi benytte all vår makt, teknologi og energi på å beseire det. Om vi derimot ser universet som vennlig sted handler det mer om å forstå hvordan det fungerer for å tilpasse oss det på best mulig måte, for oss selv.
Kanskje langt over min forstand, og kanskje mer en politisk diskusjon, men dynamikken i det universet vi befinner oss i kan forsvare begge synspunkter om at det er vennlighet eller uvennlighet som preger det. Noen får større oppgaver å løse enn andre, noen ser ting overdrevent positivt mens andre ser ting mest med negativ fokus. Vi er jo alle forskjellige og den enkeltes virkelighet er jo virkelig for ham/henne. Det som er uvesentlig og en selvfølge for noen er selve kjernen for andre.
Det slår meg at jeg liker blomster og trær i naturen. Jeg tar skjønnheten i naturen som en selvfølge uten store funderinger på hva som får blomster og trær til å vokse seg vakre. For andre er dette en vitenskap.
Angående menneskekroppen virker det som vi har fastsatt et felles «ideal». På tross av dette mishandler vi oss selv frivillig med dårlig kosthold, for lite fysisk aktivitet og for lite søvn og avkobling. Dette kan pågå i årevis. Mens vi sutrer og klager blir det stadig verre. Det som er en lettelse er at det tar kortere tid å bygge opp god helse enn å bryte den ned. Hver og en kan selv definerer eget ideal og styrer selv hvorvidt vi skal fremstå slik, og hvordan oppnå det.
Noen ganger slipper vi til og med å ta bevisste valg. Hvis du skader deg starter automatisk prosesser i kroppen for å reparere skaden. Det er helt fantastisk. Kroppen vet selv hvordan den skal stoppe en blødning når du har skåret deg. Dette er jo en selvfølge for de fleste av oss og et mysterium i forskningsmiljøer rundt om i verden.
Det finnes utallige eksempel når du tenker etter. Det er umulig å se for seg omfanget av prosesser som foregår i en menneskekropp til enhver tid. Du består av om lag 80 billioner celler. Hver av disse har 100.000 proteiner i sin membran og avgjør hva som får slippe inn og ut i cellen.
Se for deg et filharmonisk orkester. Når du rynker på nesen kreves det en fullkommen biokjemisk og nevrologisk samklang som vil gjøre enhver dirigent grønn av misunnelse.
Alt dette har siden urminnes tider utviklet seg til å gjøre det beste for oss. Det har eliteidrettsutøvere dratt nytte av. Når deres binyrer spruter ut adrenalin og spenner musklene, tarmer går i hold og pupillene utvider seg så oppleves dette som en «normal» reaksjon. Dette har de trent opp og hele opplevelsen er vennlig innstilt. Hele deres system er programmert til å yte maksimalt og vise det ypperste av seg selv. Utrente vil oppleve det samme som et sant helvete.
Slik fungerer vi. Det vil si, hvis vi ikke går inn i et modus som sier at kroppen er «i mot» oss. Å lykkes på eksamen, yte maksimalt, lykkes med innlegget/presentasjonen, score målet og oppnå det vi ønsker fordrer at kroppen er «med oss» og at vi filtrerer bort uvennlige tanker. Vi velger i stor grad om vi tillater universet å være vennlig eller uvennlig mot oss. Våre forutsetninger er helt klart forskjellige og det er en helt annen diskusjon. Det er mer snakk om å gjøre det beste ut av de forutsetninger hver enkelt av oss har. Poenget er at vi selv skaper vår egen tilstand. Det ligger alltid en negativ tanke på lur. Naturlig kanskje for Einstein å se våre generelle synspunkt som essensielt ikke bare for våre muligheter i fremtiden men også for hele menneskelighetens fremtidige eksistens.
«There is nothing either good or bad but thinking makes it so» Shakespeare
Hvordan er det for deg? Ser du din kropp, dine tanker og dine følelser som vennlige eller uvennlige? I det øyeblikket du ser hele universet som vennlig kan det dukke opp et inntrykk som endrer ditt syn på deg selv og verden rundt deg.
Nesten som å våkne fra bilkjøring etter 30 mil og «våkne» av lyden og vibrasjonen av dekkene som treffer de stiplede mønstrene på siden av veibanen når bilen er i ferd med å forlate veien du kjører på. De er ikke der for å forstyrre deg. De er der for å gi deg en vennlig beskjed om at du nærmer deg en situasjon med fare.
Tilsvarende når du får en sterk følelse av uro. Den forsøker kanskje også å fortelle deg at du nærmer deg en situasjon med fare. Denne følelsen er også vennlig. Den er der for deg og er en del av den innerste visdom vi alle har. Noen ignorer denne og det kan få fatale konsekvenser. Hør på de følelsene universet har gitt deg fordi de er der for å hjelpe deg.
Hele universet er der for å være vennlig med deg. Tenk hva det betyr for deg.
«Lær av i går, lev for i dag og håp for i morgen.» Albert Einstein.
