Behovet for å bli sett, ivaretatt og skjemt bort av en leder eller kollega har kanskje aldri vært større enn nå.
Etter en lang periode med restriksjoner og sosiale begrensninger er vi sultne på både anerkjennelse og tilhørighet. For bare to år siden ønsket mange av oss en fleksibel arbeidsform hvor hjemmekontor var akseptert uten å bli mistenkeliggjort for å «skulke». Så plutselig ble mange tvunget til hjemmekontor. Det gjorde noe med oss. Vi ble mentalt innestengt. Familier fikk helt nye måter å være sammen på. Pappa jobbet på PC og Teams, mamma jobbet på PC og Teams, barna hadde skole på PC og Teams, og bikkja priset seg lykkelig for at flokken endelig var samlet 24/7.
Dette ga helt nye forutsetninger for vår mentale og fysiske helse. Nye vaner og rutiner ble innarbeidet på både godt og vondt. Mange av oss lærte mye om både oss selv og andre. Spesielt behovet av omsorg for hverandre ble åpenbart og akseptert av flere.
Nå er vi i ferd med å fjerne begrensninger til sosial omgang og munnbind går sakte av moten igjen. Ingenting blir kanskje som før selv om vår nye virkelighet åpner for reetablering av gamle overbevisninger og vaner. Vi har nok en gang fått nye forutsetninger og muligheter. Det er opp til hver og en av oss å benytte disse mulighetene så godt som mulig.
Hva gjør vi så for å tilpasse oss til vår nye virkelighet? Hjemmekontoret er vel kommet for å bli selv om mange av oss vil søke seg til fysiske kolleger. Mange har savnet den løse latteren ved kaffemaskinen og den uformelle tonen på arbeidsplassen. Samhandling og nærhet kommer styrket tilbake. Inspirasjon som fører til økt motivasjon kan også slippes løs. «Delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg» heter det. Dette gjør at vi kan glede oss over å stå sammen i nød og lyst.
Som tittelen sier kan det nå være rett tid til å ta vare på hverandre. Behovet for omsorg har økt under pandemien. Spesielt yngre hevdes å være utsatt for tunge tanker grunnet begrenset sosial omgang. Sosiale medier er en dårlig erstatning og kan gjøre avstanden mellom folk unødvendig stor på kunstige og falske premisser.
Å ta vare på hverandre og vise omsorg skaper glede og stimulerer til fremdrift. «den største glede man kan ha er å gjøre andre glad» heter det. Mye tyder på at utsagnet stemmer og at det er enklere enn mange tror. Test det ut og ta en prat med en kollega du synes ser litt dyster ut. Spør hvordan sommeren har vært og hold fokus på hva som har vært positivt for vedkommende. Det blir fort en god samtale. Selv om enkelte har hatt tunge tider eller opplevd noe traumatisk er det ofte godt å kunne snakke om det. Du kan til og med tilby hjelp og invitere til samarbeid for å løse en utfordring vedkommende blir stresset av. Her får du tips om «Noen av de magiske ordene i vårt språk«.
Bjørn Eidsvågs «Se meg» belyser dette på en flott måte: «Se meg, hør meg. Kom inn til meg og rør meg – kjære hør meg. Det er en meg her inne som famler rundt i blinde. Trå forsiktig inn og led meg, trøst meg, gled meg – men fremfor alt: Se meg.»
Vi bør ta vare på hverandre av medfølelse, men også av rent forretningsmessige årsaker. Høsten er den tiden på året det hyppigst vurderes å søke ny jobb. Det er forretningskritisk å beholde kompetansen og ansatte med god mental helse. Ethvert fellesskap er absolutt best når det er preget av opplevd trivsel og suksess. Så fort folk blir litt ute av balanse oppstår usikkerhet og ineffektivitet. Det er både dyrt og ødeleggende for arbeidsmiljøet.
Ta et valg om å se hverandre på en reflektert og respektfull måte. Å heie frem hverandre styrker fellesskapet, det inspirerer til utvikling og stimulerer til engasjement. Se nå snakker vi.
Her er det muligheter for å oppnå både mening, mestring og moro (som jeg tidligere har belyst her).
Det er aldri for sent, men det kan være på tide. Nå kan tiden være moden for å ta vare på hverandre.
